NYTT ÅR OG NYE FARGER...

Det har vært en hektisk tid. Full av jobbing for å få inn midler til prosjektet, En Passant, men også med tid til å sette på plass de riktige rollene.

Første møte med utøverne av Team, En Passant ble avholdt i Skien Kirke, som var fungerende møterom for test av samspillet og avgjørelsen av den endelige besetningen. Et vakkert og imponerende rom som ble fylt av spennende og inspirerende toner av fantastiske musikere som jeg har vært så heldig å ha fått med meg på laget og jeg gleder meg til at flere skal få ta del i den samme opplevelsen.

Foto: Randi Kristin Mossing

Foto: Randi Kristin Mossing

Jeg har satt av all tid jeg bare kan til prosjektet, så malingen har måtte lide under det en tid. Derfor konsentrerer jeg meg først og fremst om å jobbe jevnt og trutt mot en separatutstilling ved Haugesund  Billedgalleri i 2016, så får vi se hva annet som får plass underveis ved siden av prosjektet. Jobber for tiden med location til første forestilling og samtidig pilot til fremvisning for diverse fjernsynsstasjoner, så det er mange tråder som må samles.  I slutten av måneden har jeg et møte med Filmproduksjonsselskapet og samarbeidspartner, Mica Film for et eventuelt samarbeid med et annet renomert selskap i tillegg. Det blir spennende å se hva vi kommer frem til, og mer detaljert info følger når ting er på plass.

Hadde i uken som var igjen gleden av å ha besøk av en lydhør og inspirerende kunstklasse fra Høyskolen i Telemark. Det er rart å tenke på at det ikke mange årene siden jeg selv startet å male, og jeg blir mer og mer klar over at ting har gått i en rasende fart. Jeg har fått muligheter som få andre har fått fordi jeg har vært så heldig å ha mennesker rundt meg som har turt å satse på meg, og som har gitt meg mulighet til å komme ut i verden med arbeidene mine. Det varmer med lykkeønskninger og heiarop langs veien, og gjør de tøffe takene mulige. 

Noen ganger er målet så altoppslukende og adrenalinet så høyt at det er vanskelig å begrense seg. Sist uke ble det derfor ufrivillig en stopp og noen dager på sykehuset med låst nakke. Da er det godt å bli minnet på at det er rom for pauser, og at man er herre over egen tid. At smidigheten også skal gjelde en selv og ikke alltid alle andre. I dag har jeg fødselsdag, og som hvert år gir jeg meg selv en gave i form av valg som prioriterer vekst og gjerne en liten korreksjon i retningen jeg har hatt så langt. Samtidig har jeg da også en prisøkning på arbeidene mine, som jeg synes at både jeg, men også de trofaste kundene mine fortjener for å tørre å investere i det jeg lager ;)

 

Nå har frosten kommet og jeg reiser først til litt varmere Spania for å ta en pause etter en lang tid med avgjørelser og motbakker. En god venninne syntes det var på tide med et avbrekk, og jeg hadde vett nok til å si ja til denne fantastiske gaven. Klarer nok ikke helt å la være å jobbe, siden Spania er et land som spiller en vesentlig rolle i tematikken i prosjektet jeg holder på med, og fordi det er så mange potensielt vakre motiver som bare venter på å bli fanget. Men jeg skal gå saktere enn på aldri så lenge, og jeg skal nyte å ha fått ett år til på baken i en hverdag og liv jeg selv har valgt på godt og vondt.

Tusen takk til alle medsammensvorne!

M